tirsdag 24. november 2009

Noen har rasert pepperkakebyen i Bergen

Jeg satt her en kveld og så på nyhetene om pyntingen av pepperkakebyen i Bergen, jeg jeg ble så glad. Det er ikke ofte jeg lengter tilbake til vestlandet, men dette er liksom en sånn ting som vekker barndomsminnene. En sånn ting som varmer og gjør det lunt og godt inni det innerste indre, og man kjenner liksom litt på jula slik man gjorde da man var liten.

Dagen etter møter ett sjokk når det viser seg at hele pepperkakebyen er rasert! Noen har brutt seg inn og med overlegg ødelagt de flotte verkene til tusenvis av barn i Bergen og omegn. Barn som visste godt hva de var med på og bidro til, og som med glede og iver hadde tatt på seg denne oppgaven.

Jeg kjenner jeg får en kvalmende ullen følelse i magen. For hvem i all verden kan finne på å gjøre noe sånt? De fleste tror nok at dette neppe er voksne mennesker, men jeg føler at det slett ikke betyr noe i denne sammenhengen. Selv min lille gutt på 4 år er fullstendig klar over at sånt som dette gjør man bare ikke, og han har også vett og empati nok til å forstå hvorfor!


Så hva driver unge mennesker til å begå en så ekkel og ondskapsfull handling? Er de selv så ødelagt inni seg at de må ødelegge for andre også? At de må minne alle disse barna på at det finnes kriminalitet og ondskap i verden også i jula...


Noen opplever at dusøren som er utlovd for hjelp til å hente inn disse gjerningsmennene er litt i overkant. Ikke at det er galt, men at det er trist at det skal være slik pga hærverk, når der er flerfoldige voldtektsmenn og tyngre kriminelle som stadig går fri der ute.
Vel, det får så være. Den kampen må vi også ta.
Men det at Bergenserne er i harnisk nå, må man ha forståelse for. Dette er ett kollektivt samlingspunkt for store og små, og det er etterhvert blitt ett veldig tungtveiende symbol.
Det at det er små barn involvert, gjør ikke saken bedre.

Jeg er rørt over at så mange tar tak for å gjenreise byen nå, og jeg håper til neste jul, at ikke ungene er skremt for å legge ned samme arbeid på ny igjen, i frykt for at noen skal ta fra dem gleden igjen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar