Kreativitet og kunstnerisk utfoldelse

En kreativ person... Et skapende menneske. En kunstner....

Hva er forskjellen?
Vel, jeg aner ikke. Egentlig vet jeg ikke engang om det ER en forskjell, for slik jeg føler det er kreativitet noe som ligger hos hvert et menneske i forskjellig grad.
Det som gir behovet for flere navn og beskrivelser av denne evnen er nettopp det at det finnes så utallige måter å være det på.
Noen vil fremstå som ekstremt kreativ og skapende, der de sitter og nistrikker dagen lang. Noen vil gjerne debattere det, og si at så lenge man bruker en oppskrift er det ikke mer kreativt enn å lage en pizza.
Noen liker å lese bøker og høre musikk, og hevder selv at de ikke er kreativ en plass. Andre igjen, vil debattere det og si at dette også er handlinger som vitner om kreativitet. At de indre visuelle hendelsene er en form for kreativ utfoldelse det også.
Selv vil jeg påstå at ingenting er feil her. Fordi kreativitet er en naturlig del av oss, er det ikke alle som tenker så mye over hva de faktisk foretar seg innen det feltet. Selv det å sette sammen dagens antrekk før en går på jobb er jo en kreativ handling.

Noen av oss tar det simpelthen bare lenger enn alle. Noen av oss har behov for å skape noe mer, enten vi gjør det på den ene eller den andre måten. Det blir en del av identiteten vår, en knagg vi kan henge personligheten vår på, og et stempel vi ikke er redd for å vise frem.
Jeg hører til den gruppen. Jeg er en sånn som bare MÅ, og som virkelig nyter å la hendene og sinnet jobbe for å skape noe. Evnen til å kunne sette til livs det jeg først ser for meg mentalt, er ikke like mye tilstede i alle kategorier av kunst og håndarbeid, men så lenge interessen er tilstede blir det aldri feil heller.
Så lenge interessen, og den riktige intensjonen er tilstede så kan man bli riktig flink!
Det gjelder å først finne èn kanal hvor man kan få utslipp for det som kanskje hoper seg opp innvendig over tid.

Hope seg opp, ja.... Da jeg var liten var dette et stort problem. Jeg har vært kreativ så leng ejeg kan huske, men som barn var ikke dette alltid like enkelt. Hodet var fullt av mer eller mindre geniale idèer... Det eneste problemet var at alle kom samtidig. Jeg fikk akutt ønske om å skrive et dikt, en novelle, en sang.... Male et bilde, eller kanskje tegne et, eller kanskje perle litt? Strikke, eller sy noe?
ALT kom samtidig, og det stokket seg, og jeg fikk ikke ut noe. Det ble en slags kreativ forstoppelse, og det beste mentale bildet jeg har på det er et forsøk på å stappe en tenninsball gjennom en kjøkkentrakt.

Slikt kan man fort bli deprimert av. Og frustrert. Og sinna.

Som voksen, er dette mye lettere. Ikke bare har man større og lettere tilgang på utstyr man trenger. Men man har liksom lært seg inn evnen til å sortere. Det er lettere å følge linjen fra tanke til produkt uten å spore av mer enn man kan takle.

Jeg liker å være en sånn person. Jeg liker å mestre noe som betyr så mye for meg, og jeg liker å henge på den knaggen. Det er ikke noen byrde lenger nå, det er en gave.

God søndag:)