onsdag 7. juli 2010

Du

Du kom imot meg med et fårete glis
Og jeg visste innerst inne, at dette hadde sin pris
Du ville ta deg godt betalt, du ville kreve ditt
Så jeg gav deg alt mitt

Jeg tømte mitt hjerte hos deg gang på gang
Jeg lot deg høre min klagesang
Du fikk innsyn i mitt innerste indre
Og jeg vet jeg skulle gitt deg mindre

Men hvordan kunne jeg holde tilbake
når jeg risikerte at du dro rake
veien dit du engang kom fra
Hva skulle jeg gjort da?

Så jeg fikk klippekort på kjærlighet
hos deg, med et tilbud om evighet
Jeg tok imot, men det gjorde vondt
for ditt løfte var tomt

Men jeg reiste meg opp selv og gikk
Jeg tok det jeg aldri fikk
Men jeg glemmer aldri et smil
som i fra starten av burde sådd tvil


Silje

7 kommentarer:

  1. Nydelig, med ettertanke.

    Ha en flott dag videre.

    SvarSlett
  2. Nydelig!
    Rart det der, hvordan man egentlig viste, men ikke ville vite..
    Takk for at du deler med oss.

    SvarSlett
  3. Fint dikt ,Silje.
    Er ofte innom her , men idag ville jeg legge igjen et lite spor.
    Klem Monika

    SvarSlett
  4. Tusen takk, Monika :)

    Klem

    SvarSlett
  5. Veldig fint dikt til ettertanke. Tror mange kjenner seg igjen der.
    Klem fra Sonja

    SvarSlett