Mammas sjal er ferdig.

Det har lagt en stund med noen cm igjen å strikke. Aner ikke hvorfor, for det var en smal sak å få det ferdig. Selv trådfestingen gikk fort og smertefritt, tross at det er noe jeg virkelig ikke liker, hehe.

Sjalet ble deilig og mykt. Tungt og akkurat passe varmt, tror jeg, perfekt å slenge rundt halsen, og så henger det fint. Jeg håper og tror mamma blir glad for gaven sin!




Jeg har også strikket tommelen og sydd ferdig den første votten i parret som Mari skal få til jul. Jeg håper de passer. Jeg har store hender, såå jeg strikket dem bittelitt for korte til min hånd. Men så strikket jeg tommelen lang nok til min hånd, uten å tenke meg om. Jeg har nemlig veldig lange tomler, hehehe. Enten det, eller så har Sigurd veldig korte.... La oss håpe, for gavens skyld, at det siste er tilfellet.


Susanne's lue begynner å nærme seg ferdig den også. Deilig! Jeg håper den blir like fin på som den første. Og at Susanne vil like den, og bruke den. Mamma sier at hun har ett sjal i samme garn og farge så det vil jo bli ypperlig!


I dag er det forøvrig første søndag i advent, og vi har tent første lyset i den hjemmelaga adventstaken. Den ble ganske fin, om jeg så må si det selv. Ikke overdådig, men bra for å være førstegangsprosjekt. Litt gøy med hjemmelaga også, syns jeg.

Noen har rasert pepperkakebyen i Bergen

Jeg satt her en kveld og så på nyhetene om pyntingen av pepperkakebyen i Bergen, jeg jeg ble så glad. Det er ikke ofte jeg lengter tilbake til vestlandet, men dette er liksom en sånn ting som vekker barndomsminnene. En sånn ting som varmer og gjør det lunt og godt inni det innerste indre, og man kjenner liksom litt på jula slik man gjorde da man var liten.

Dagen etter møter ett sjokk når det viser seg at hele pepperkakebyen er rasert! Noen har brutt seg inn og med overlegg ødelagt de flotte verkene til tusenvis av barn i Bergen og omegn. Barn som visste godt hva de var med på og bidro til, og som med glede og iver hadde tatt på seg denne oppgaven.

Jeg kjenner jeg får en kvalmende ullen følelse i magen. For hvem i all verden kan finne på å gjøre noe sånt? De fleste tror nok at dette neppe er voksne mennesker, men jeg føler at det slett ikke betyr noe i denne sammenhengen. Selv min lille gutt på 4 år er fullstendig klar over at sånt som dette gjør man bare ikke, og han har også vett og empati nok til å forstå hvorfor!


Så hva driver unge mennesker til å begå en så ekkel og ondskapsfull handling? Er de selv så ødelagt inni seg at de må ødelegge for andre også? At de må minne alle disse barna på at det finnes kriminalitet og ondskap i verden også i jula...


Noen opplever at dusøren som er utlovd for hjelp til å hente inn disse gjerningsmennene er litt i overkant. Ikke at det er galt, men at det er trist at det skal være slik pga hærverk, når der er flerfoldige voldtektsmenn og tyngre kriminelle som stadig går fri der ute.
Vel, det får så være. Den kampen må vi også ta.
Men det at Bergenserne er i harnisk nå, må man ha forståelse for. Dette er ett kollektivt samlingspunkt for store og små, og det er etterhvert blitt ett veldig tungtveiende symbol.
Det at det er små barn involvert, gjør ikke saken bedre.

Jeg er rørt over at så mange tar tak for å gjenreise byen nå, og jeg håper til neste jul, at ikke ungene er skremt for å legge ned samme arbeid på ny igjen, i frykt for at noen skal ta fra dem gleden igjen.

Line får også lue til jul

Til Line har jeg strikket en knallfin blå "Hurricane Hat" i Sandnes Sublime. Jeg eeeeelsker dette garnet! Virkelig! Det er min absolutte favoritt, og det var så deilig å få strikke med det igjen. Resultatet blir bestandig plettfritt, så jevnt at man nesten skulle tro det var maskinstrikka. Desto større er faren for at hver eneste feil vil lyyyyse mot deg, men så er det bare å la være å gjøre feil da ;)

Mønsteret til "The Hurricane Hat" fant jeg på en amerikansk blogg. Det er enkelt, men avslappende og lekkert. Dog er det bare på engelsk. Om noen vil ha, så si likevel i fra så kan jeg oversette.

Nå har vi laget såpe

Da var såpene laget, og det var jo kjempeenkelt. Såpemasse fra panduro, duftolje og stempel. Til former brukte jeg muffinsformer i silikon som jeg hadde kjøpt på sparkjøp. Myke, passe store, og lette å vippe såpen utav. Av 1/2 kg såpemasse fikk jeg 11 små såper. Skulle kjøpt mye mer, selv om jeg strengt tatt ikke trengte mer akkurat nå. Dette var jo bare SÅ artig!


Har puttet dem i de små organzaposene fra panduro, og det ble rett og slett perfekt! Størrelsen på såpene var super, og det var jo gøy.



Nå strikkes det kluter i bomullsgarn, Mandarin Petit fra Sandnes.

Lua er ferdig

Og den ble kjempefin!! Hvem hadde trodd jeg var SÅ flink? Hehe.
Den var veldig artig å strikke, og langt enklere enn hve jeg hadde trodd. Desverre ble den altfor liten, og det enda i str voksen. Maria fikk den i stedet, men den er bittelitt liten til henne også, sånn egentlig. Heldigvis er den absolutt vid nok, så det er bare å strikke den høyere før man starter fellinga.



Det blir nok mange slike luer etter hvert. Jeg syns de er så fine. Tenker strikke en slik til meg selv også, i Sandnes Sublime.