Marius, og livets opp- og nedturer

Da var Ravn sin Marius ferdig :) 

Strikket i Sandnes smart og etter oppskrift derfra. Har strikket den i str 8 år, og Ravn er en ganske gjennomsnitlig stor 6,5-åring. Så denne har han en stund :) 

Dette kompletterer Marius trekløveret som jeg ville ha til 17 Mai. Ravn med genser, Alva med selekjole, og Maria med tunika. Gleder meg til å se dem kledd, alle tre :)

Nå har jeg starta på Genser til meg selv. Har planlagt en Fanagenser i Skinny Bugga lenge, og har "Other Mother" og "Fig eater" liggende her og vente på meg. Men jeg greide ikke motstå fristelsen til å strikke en genser i Kauni først. Jeg strikker ikke ofte til meg selv, men nå føltes det faktisk både gøy og riktig. 

Må jo ha fine klær til skolestart til høsten ;)

Ellers så hadde vi en kjempetrist episode her i går...

 Maria har jo begynt å lære seg å strikke, og det er noe hun virkelig trives med. Hun er jo ekstremt kreativ av natur, men med strikkinga har hun virkelig funnet sinn nisje for tida. Hun lar seg inspirere av garn, farger, tykkelser, og mønster. Jeg kjøpte boka "Strikk fra scratch" til henne, og den er neimen ikke dum!

Men.....

Uff, stakkars Maria. Hun har jobba leeeenge med et trekantsjal hun skulle gi i bursdagsgave til mormora si. Men da vi kom hjem etter handletur i går, så hadde Billy, hunden vår, gnagd i stykker både pinner og strikketøy :) Da falt tårene hos noen og enhver... Hun var knust, og jeg hadde virkelig vondt i mammahjertet mitt.

Men tøff er hun!!! Hun har allerede gått igang med nytt prosjekt, denne gangen etter oppskrift i strikkeboka hun har. Og det ser ut til å bli topp!

I neste uke reiser jeg sørover for å se på, og skrive under kontrakt på et hus vi skal leie. Flyttinga er i full gang, og om bare to måneder... Ja da bor vi ikke her mer. 

Så det blir nok ikke allverdens med blogging fremover... En del strikking blir det, men blogginga krever det lille ekstra som jeg ikke har så mye av for tida. Det samme gjelder besøk i andres blogger, det blir ikke like mye som jeg ønsker. 

Men jeg kommer sterkere tilbake :)

Ønsker alle mine lesere en strålende fin dag, og uke. 

Tusen takk for at dere leser og kommenterer, det er så koselig :)

Hoot- Hoot!

Uglegenseren er ferdig. Den mangler knappe-øyne og en vask, men jeg fikk så lyst til å blogge den likevel.

Den er helt herlig!! Myyyyyyyk deilig merino, og fargen er helt nydelig!
Størrelsen er 18-24 måneder, men jeg har strikket bolen ekstra lang. På ermene er der oppbrett, og det er jo supert, for da kan man brette ned ettersom de vokser.


Den forrige Uglegenseren jeg strikket er endelig passelig, og Alva viet den inn i dag.

Passformen er helt SUPER!

Nå er det Raglangenser til Ravn som er på pinnene. Strikker den etter oppskrift i Nøstebarnboka, og i størrelse 6 år. Fargene er brun og turkis, og jeg tror den kommer til å bli ganske tøff når den er ferdig!

Nøstebarndressen er ferdig :)

Da er den endelig ferdig! Og takk og lov, for nå var jeg rett og slett veldig lei den!

Den trenger ennå en tur i vaskemaskinen, men jeg greide ikke å vente til etterpå med å ta bilder, så her kommer de.


Ikke så lett å få skikkelig fine bilder når ungen ikke kan sitte i ro mer enn max 2 sekunder, hehe.
Så jeg har lagt til video også :D



Deilig å kunne skryte litt igjen ;)

Facts:
Mønster: "Dress i dobbelt 2-trådsgarn" fra boka "Strikk til nøstebarn
Garn: New Zealand Lammeull (holdt dobbelt) i fargene Aqua og Bordeux
Pinner: 3,5 og 4,5
Størrelse: Vidde 12 mndr og lengde 24 mndr

Bonusrunde!

Det er ikke lett å være 7 år. Vi voksne glemmer gjerne det litt for ofte. 7-åringer leker, og ler, og tøyser MASSE. Men likevel tar de gjerne både seg selv og livet fryktelig alvorlig. De har akkurat startet den første alvorlige delen av løsrivninga, de skal markere seg og de skal si ifra.


Det er nå du VIRKELIG merker at du har barn! Det er SÅ mye å ta stilling til HELE tiden. Og man blir ofte helt tullete i hodet av å måtte ta standpunkt til alle mulige slags spørsmål og forespørsler fra man står opp om morgenen til man legger seg om kvelden. Og HVORFOR kan hun ikke gå alene til butikken å handle? HVORFOR kan hun ikke få bare sjokolade på brødskiva? Og HVORFOR kan ikke hun være like lenge oppe om kvelden som oss voksne??


Livet er ikke lett.

I dag fikk vi VIRKELIG høre det!
Hun hadde løpt i stua, og løpt ned Lillesøstra som fikk vondt og begynte å skrike. Vi ble RASENDE, men siden vi jo vet at det ikke var Maria's intensjon å gjøre Alva vondt, så sendte vi henne ut av stua så vi ikke skulle begynne å kjefte, slik at vi fikk konsentrert oss om å trøste Alva i stedet.
Selv om vi forklarte dette i rolig tone, så ville ikke Maria akseptere det, og begynte å kjefte på OSS!


" Hvordan i alle dager er det dere behandler barna deres, HÆ? Jeg har ALDRI hørt om noen som behandler barna sine SÅ fælt, jeg syns dette er FRYKTELIG!"
Så marsjerer hun inn på rommet sitt og smeller med døra. Vi trøster Alva, og smiler litt til hverandre. For uansett hvordan vi vrir og vender på det så er vi begge litt stolt av å ha barn som tør å si ifra.

Plutselig går døra opp og hun kommer trampende ut.

" Pappa, VET DU hva en BONUSRUNDE er???"

Mannen sier at joda, det vet han. Men hun har tenkt nøye igjennom denne scenen og MÅ likevel forklare.

" En bonusrunde er når foreldrene behandler barna sine FRYKTELIG GRUSOMT!! Og det er akkurat det dere gjør nå. Dette er virkelig en BONUSRUNDE!!"

Og så storma hun ut på rommet sitt igjen. Og heldigvis, sier jeg bare, for da fikk hun ikke med seg den enorme latterkrampa vi ikke greide å styre oss for.

For ordens skyld snakka jeg med henne etterpå, og gjentok det jeg hadde sagt tidligere. At ingen var sinna på henne, men at vi trengte å få henne ut av situasjonen akkurat da slik at vi kunne trøste Alva. Og at vi foreldre ofte kan bli veldig sinna og lei oss når en av ungene våre får vondt, og at det da kan det ofte være slik at vi kjefter litt mye uten grunn. Og at det var derfor vi ikke ville at hun skulle være der, slik at vi skulle si ting til hverandre som vi angra på.
Det gikk bra til slutt da.

Og så får vi håpe at det ikke blir flere Bonusrunder på en stund.

Mine aller første sokker, og litt til.

Det har vært litt mer stille i det siste, men det har hatt sine årsaker. Alva Emilie er virkelig krevende for tida. Farer som en vind rundt her og river ned absolutt alt. Ikke kan vi ha noe på stuebordet, og jeg begynner å gå tom for andre steder å legge ting.I sånne tider, blir det litt vanskeligere med blogging når det skal legges inn bilder og slikt, og den lille tida jeg da får til rådighet prioriterer jeg til å strikke og sy, i stedet for å bare skrive om det, hehehe.

Men se her!
Jeg har strikket mitt første sokkepar!! Det var et artig og raskt prosjekt, og jeg er veldig fornøyd. Jeg brukte tildels oppskrift på sokker i tresko-garn, men gjorde litt om der jeg syns det virket mer logisk. Og det funket! Deilige, myke, varme og fine sokker på pinne 3 og 3,5 med Sterk fra DSA.



Jeg har planer om å strikke skikkelig lekre sokker etter hvert, og har derfor bestillt meg denne boka fra Cookie A.

Det ER så mye lekkert i denne boka, og jeg gleder meg som en unge til den kommer i posten. Jeg har liggende 6 nøster med Arwetta Classic fra 123knit, som skal vies til diverse prosjekter fra denne boka.


Ellers hadde vi endelig et glimt av sommer i går, og det var så deilig!!!!! Jeg kjenner at det kjipe været virkelig påvirker meg i år, og det er noe særlig. Ikke bare blir man stiv som en stokk i kroppen, men man blir trøtt og energiløs, og om enn ikke aldri så lite amper i blandt.
Vi brukte det fine været som et påskudd til å ta en bytur og shoppa litt til mor. På hjemveien kjøpte vi Milkshake, og når vi kom hjem, satt vi oss i hagen og nøt sol og varme. Ser det ikke idyllisk ut?

MEN sokker har eeeegentlig vært et lite bi-prosjekt i tillegg til sjalet jeg har holdt på med den siste tiden. Sjalet "Little Colonnade" ble ikke så lite som tittelen skulle tilsi, og ligger nå til blokking med sine 180 cm i vingespenn, og 80 cm høyde.
Jeg skal ta bedre bilder, og blogge dette i morgen. Flere detaljer kommer da :)

Uhell på Fisketur...

Vi var på fisketur i dag og kom hjem med denne store flotte fangsten:


Vi trodde jo den var død, det så jo vitterlig sånn ut. Og vi skulle til å sløye den, men så PLUTSELIG, fòr den som et lyn.....


... Og prøvde å SLUKE gutten min!!!

Heldigvis fikk vi kakka den skikkelig i hodet denne gangen, og siden den jo faktisk passa godt på hodet til helten, så fant vi ut at han kanskje likegodt kunne bruke den som lue når neste kuldesesong setter inn igjen.

Sier du kvit eller hvit eggeplomme??

Jeg har tre barn. Tre MEGET forskjellige barn kan man godt si, men det som kjennetegner i hvertfal de to eldste så langt er at de er et oppkomme av gode kommentarer og gullkorn!Siste nye kom fra mi eldste datter på 7,5 år.
Vi satt og spiste middag en dag. En riktig så rask "nå må vi ha mat-FORT"-middag bestående av Pytt-i-panne og stekt egg.
Ungene var sultne og de spiste fort, og ikke minst egget gikk ned på høykant.

Og plutselig utbryter eldstejenta, med lengsel i stemmen:

"Åååå æ bare ÆLSKE egg!!! Æ skulle ønske æ kunne legg dem sjøl!!"


Hun ble noe fornærma av latteren som runget rundt bordet, men lo selv godt da det gikk opp for henne hva hun hadde sagt. Hun mente jo "LAGE" dem selv ;)

Titt Tei

Hun er hverken strikket eller heklet. Men hjemmelaget er hun hvertfall, lappet sammen på mystisk vis, hehe.

Ravn har fått ny lue

Ravn var så kjempeglad i den hvite flettelua han hadde fått, og sorgen var stor da han mistet den ute på barnehagen.

Han måtte få ny!

Jeg satt meg ned med noen nøster håndmalt Misti Alpakka og tenkte ut et mønster. Og gikk i gang.

Tross at den er stor og det gikk med mye garn, så var den rask å strikke.


Som man ser, så er det skjerf og lue i ett og det fungerer YPPERLIG! Tykk varm og god både på hodet, ørene og halsen.
Det mangler en rad heklede fastmasker rundt kantene, men det får komme når jeg får kjøpt en heklenål i rett str.

Julestemning

Her er noen bilder fra jula.