Litt søm, litt adspredelse.

I går var det rett og slett moderdagen av kreativ produktivitet.
Da ble Nøstebarndressen gjort ferdig og det ble hele to blogginnlegg. Jeg broderte et panel ute i boden og der sydde jeg jammen sammen en søt liten sak også.

Ei lita mobil/iPod-mappe.

Den er sydd på måfå, og hele herligheten tok hele 5 minutter, hehe. Stoffet er tettvevd, og lagt dobbelt, så den er ganske beskyttende også.


Jeg har også startet på en ny uglegenser, denne gangen i Tjukk Abuelita fra Pickles. Eeeelsker det garnet altså, det er bare mykeste myke! Fargen er deilig lavendelblå, og hele herligheten går så fort å strikke at det nesten er pinlig.

Hurra!! Am I good, or am I good??

TROR dere ikke jeg FIKSA symaskinen??
Jooooooooo!!!! :D

Historien går som følger : Dagen derpå satt Sigurd seg ned og googlet seg frem til en video tutorial på youtube hvor det var vist hvordan man skulle stille på trådspenninga rent mekanisk på maskinen. Da gikk det opp for meg at dette har jeg jo faktisk gjort før!
Jeg åpnet opp, og dette synet møtte meg

Den hvite plastskruen nede til venstre skal man altså skru på. Det gjorde jeg, uten nytte. Det jeg derimot bet meg merke i var at staget som fører denne klemma på trådslissen var for slakk, og her måtte det justering til. Mye pirk og prøving frem og tilbake, men så satt det gitt! Og maskina syr bedre enn den har gjort på årevis og nå går det FORT, og det er ARTIG igjen!!







*

Sigurd driver også på med sitt. Verdens beste handyman er han! FAKTISK!!
Nå har han tatt bort det gamle rekkverket rundt terassen og satt opp nytt. Det var så stor avstand mellom nederste planke og selve terassen at vi ikke kunne ha Alva der ute uten fare for at hun kunne trille ned.

Nå trenger vi ikke være rett for det lenger. Han har også satt opp ute-høytalere i leveggen, men det har jeg ikke bilder av.



Og SE så mye tomater jeg får i år! Jeg bestemte meg for at i år skulle jeg ta godt vare på tomatplantene vi har vært så heldige å få, og jammen ser de ikke ut til å trives! Jeg er storfornøyd!!

*

På strikkefronten går det også fort for øyeblikket. Jeg har strikket ferdig det andre benet på Nøstebarndressen, og kommet et godt stykke opp på rompa og ryggen. Dette blir en kjempegod dress, og jeg gleder meg til å ta bilder av Alva når hun har den på, og vise frem :)

Strikking og sying, edder, og galle på en søndag

Det har vært en kreativ helg. Noe har blitt ferdig, noe har blitt påbegynt, og noe... Vel noe har man sagt noen mindre pene gloser over, mens man har revet seg i håret og truet med å gjøre ende på både det ene og det andre.

For å begynne på toppen, skal jeg vise frem denne søte bittelille saken.
Fy så dårlige bilder det ble, det skulle nesten ikke vært lov.... Men altså! Dette er "bukse med seler" fra "Myk Start"-boka i størrelse 0-3måneder. Jeg fikk for noen uker siden nyss om at det skulle komme ei ny lita jente til verden i November, og denne lille vinterjenta må ha varme klær forstås!

Jeg har gjort noen endringer i forhold til oppskriften. I stedet for å strikke riller frem og tilbake og så sy sammen til slutt, så har jeg valgt å strikke hele buksen rundt i glattstrikk. På bærestykket har jeg strikket perlestrikk for å få den til å bedre matche jakka, lua og sokkene som skal være til.

Garnet jeg har brukt er Sandnes Mini Alpakka i sart, lys rosa, og pinner nr 2,5 og 3. Det er en supermyk og deilig bukse! Nå trenger den bare en vask, og noen knapper, og kaaanskje noe heklet pynt, og så er den fiks ferdig! Men jeg venter med det til resten er ferdig også, slik at jeg kan vaske og blokke det samtidig.

*

Nå som jeg er ferdig med buksa fikk jeg endelig begynt på Nøstebarndressen til Alva Emilie. Jeg fikk garn til det i forrige uke, og har klødd litt i fingrene siden det. I går fikk jeg lagt opp, og jammen ble ikke hele det ene benet til på en dag. Utrolig takknemlig arbeid når det går så fort, og det er første gang jeg strikker striper på noe. Skikkelig artig!


Det er ikke så enkelt å se av (nok et dårlig...) bildet, men fargene er burgunder og lyseblå. Veldig lekkert sammen. Nå har jeg lagt opp og så vidt startet på ben nr to, så får vi se om det går like fort ;)

*

Og SÅ til det jeg har brukt timer på å bannes over i dag. Jeg har nemlig vært en tur i min eminente Hobbybod for å sy litt, i dag skulle det nemlig gjøres en skikkelig økt der. Men det ble BARE plaging. Først var det overtråden som drev å røk for hver 10de cm jeg sydde, tross iherdig prøving på å fikse problemet. Ny nål, ny tråd, stille trådspenning, rense og olje osv osv.
Til slutt gav jeg opp, og fant ut at jeg skulle teste broderimodulen igjen. Ta opp igjen gamle kunster etter 2 års (JAMMEN går tida fort!!!) tørke. Resultatet ble vakkert og flott, men JAMMEN tok det lang tid. Maskina tellte som vanlig ned i minutter hvor lang tid det skulle ta ved hver økt, mellom hvert trådbytte, men i realiteten tok det tre ganger så lang tid som maskinen trodde. Ett sting hvert sekund.... Og hvorfor?? Jeg ANER ikke!! Du kan tro jeg ble frustrert, det har ALDRI vært slik før. Jeg mener å erindre at der skal være en knapp hvor jeg kan stille på stinghastigheten, men den kunne jeg ikke finne, og ikke stod det noe om noe sånt i manualen heller. Jeg broderte ferdig, og gikk inn, og nå vil jeg ikke tenke mer på det!
I dag....

Ikke arbeid deg ihjel!!

Evner for kreativitet og skaperglede er noe de fleste har. Noen av oss har det dog i større grad enn andre, og må drive aktivt med noe kreativt for å få stimulans.
Men det å være kreativ kan også tidvis være belastende. Der du sitter og strikker, med skuldrene oppi ørene fordi du stresser med å få noe ferdig slik at du kan begynne på neste prosjekt så fort som mulig, eller der du blir sittende inne å sy i stedet for å gå ut i det fine været.

Men det aller aller værste, er når man gjør kreativiteten til en plikt. I det man tar det fra å være en givende hobby til å være noe man skal tjene på.Jeg gjorde det selv den gangen jeg lærte å sy. Og det var virkelig ikke noe sjakktrekk!
Det begynte i det små. Jeg lærte meg selv å sy, prøvde meg frem og syns det var utrolig artig. Jeg viste en vognpose jeg hadde sydd, til naboen, og hun syns den var knallfin. Hun ville gjerne betale meg for å sy en slik som hun kunne gi i gave til sin svigerinne som ventet baby.
Det gjorde jeg.
Og det ballet på seg. Flere ville ha, og jeg fikk blod på tann. Åpnet nettbutikk og folk bestillte. Og jeg sydde.


I 2 år satt jeg og sydde og sydde. Og jeg kjente at dette var ikke noe artig lenger. Det var ikke skapende og kreativt lenger, det var samlebåndsproduksjon, og jeg satt nagla til maskinen dag inn og dag ut.

Nå har jeg tatt frem symaskinen igjen etter 2 års tørke, og prøver meg sakte men sikkert. MITT tempo denne gang! Det kan jo vise seg å bli gøy igjen ;)

Se opp for : "SUUUPERTUSENBENET"!!!!

Oh yeah, it's Karneval-time!!


Noen ganger går tusenbeinet rundt i byen som ett vanlig..... Tusenbein.

Men plutselig høres det rop om hjelp! Tusenbeinet svelger to magiske erter, snurrer to ganger rundt i lufta, og setter to av de tusen bena i bakken. Noen behøver hjelp! Og JEG skal hjelpe dem!!



Her snakker vi altså gjenbruk på høyt plan. En helg, en sliten mamma, en spygrønn fleecedress og altfor mange sokker uten søster eller bror.
Kostymet bærer stort preg av "hjemmelaget-sjarmen", men hvem kan vel motstå det?

Vi er i hvertfall i mål!!