Tre skritt frem, to tilbake...

Ofte er det slik det føles når man skal sitte og designe ting. Av alle idèene man får i hodet er det slettes ikke alle som virker slik man hadde tenkt, og som regel vet man ikke det før man har prøvd å strikke det. 

Noen ganger gir man det opp ganske fort fordi man ser at det bare ikke fungerer, andre ganger går det annerledes. Her i gården kan jeg dele opp i 5 moduser:

1. Ser meget fort at idèer ikke virker, reer opp, og forkaster idèen umiddelbart.

2. Ser etter noen timer at dette ikke helt går veien, rekker opp, og forkaster idèen.

3. Strikker helt ferdig, og gidder nærmest ikke feste trådene før plagget går rett i søpla.

4. Strikker, rekker opp/retter, strikker, rekker opp/retter, og gir seg ikke før det er perfekt, fordi idèen i seg selv er suveren.

5. Treffer blink umiddelbart, og strikker av hjertets lyst til den bitre slutt.

Likevel.... I løpet av prosessen hos de to siste så er det stadig tidspunkt hvor man tviler. Og de tidspunktene kommer ikke så rent skjelden heller. Spesielt om man strikker noe som vil komme til å trenge blokking etterpå. Det ser ikke nødvendigvis perfekt ut under utvikling. 

En annen ting er ofte det at i det designet er ferdig, blokket, og avbildet, så blir jeg sittende å klø meg i hodet....For HVORDAN skal man greie å forklare fremgangsmåten enkelt og greit i en oppskrift??? Og det er virkelig en utfordring!! For meg som har designet og strikket plagget vil jo alt ligge både enkelt, og selvfølgelig, men det er jo ikke sikkert det gjør det for alle. 

Jeg ser meg blind på det hele, og må legge det bort en stund. 

Nei det er ikke lett bestandig. Så hvorfor gjør man det? 

JO! - fordi man elsker hobbyen sin, kreativiteten sin, og skapergleden. Man er stolt av hva man greier å utrette, og vil dele det med så mange som mulig. Man har så stor glede av sin egen glød og kunnskap, at man så inderlig vil at andre skal få oppleve det samme.

Starstruck c",)

Noe av det koseligste ved å legge ut gratis mønster er at det er så mange som liker det, og som bruker dem. Å se andre kose seg med ens egne design, og publisere bilder av sine kunstverk i blogger og andre steder er utrolig givende. 

Når jeg publiserer oppskrifter gratis, er nemlig DET noe av lønna, føler jeg :-) 

Så jeg vil nok engang takke alle som liker, bruker, og linker til bloggen her, det gjør det hele ekstra koselig. 

Jeg har flere ganger i det siste fått spørsmål om hvorfor jeg orker å legge ned så mye tid og arbeid i mønsterutarbeiding, og prøvestrikk, uten å få noe for det, men jeg ser det ikke slik at jeg ikke får noe for det. 

Jeg får koselige kommentarer på bloggen her, og gode referanser fra andre blogger. To Damer linket til oppskriften på OctoCowl, og jeg vet flere av dere har strikket/planer om å strikke den. 

Til dere har jeg en god nyhet! Det kommer FLERE STØRRELSER i oppskriften i løpet av neste uke c",)

Ikke glem at oppskriften også ligger for nedlasting på Ravelry, og at du kan linke den inn der når du legger ut prosjektet ditt på din profil. 

 Om du har blogg og legger ut prosjektet ditt der, hadde det vært kjempegøy om du vil legge link til bloggen som kommentar under oppskriften!

******************************************

Det kommer også flere oppskrifter på løpende bånd nå.  Morsomt nok er jeg bestandig mest produktiv på den fronten når jeg egentlig ikke har tid til det. Litt over en måned igjen av første semester på skolen, og prosjektene tilspisser seg. Det er Ibsen-scener, monologer, mye skriving, og generelt mye arbeid som legges ned nå før vi skal ha oppvisning i slutten av semesteret. 

 Smakebit på hva det jobbes med :)

Denne uka har jeg i tillegg vært på konsert med Accept, og vært på statistoppdrag for den nye musikkvideoen til Ylvis. Lite søvn ble det, men duverden så utrolig gøy og givende. Det er godt med slikt påfyll i blandt... Det kreves at vi er kreative og idèrike og skapende hele tida, og da er det viktig at det fylles på, også. 

Her er jeg og Bassisten i Accept

Og jeg og vokalisten i Accept

Og jeg og Bård Ylvisåker

Bare så dere ikke tror jeg lyver, her jeg sitter og skriver ;-)

Kreativitet og kunstnerisk utfoldelse

En kreativ person... Et skapende menneske. En kunstner....

Hva er forskjellen?
Vel, jeg aner ikke. Egentlig vet jeg ikke engang om det ER en forskjell, for slik jeg føler det er kreativitet noe som ligger hos hvert et menneske i forskjellig grad.
Det som gir behovet for flere navn og beskrivelser av denne evnen er nettopp det at det finnes så utallige måter å være det på.
Noen vil fremstå som ekstremt kreativ og skapende, der de sitter og nistrikker dagen lang. Noen vil gjerne debattere det, og si at så lenge man bruker en oppskrift er det ikke mer kreativt enn å lage en pizza.
Noen liker å lese bøker og høre musikk, og hevder selv at de ikke er kreativ en plass. Andre igjen, vil debattere det og si at dette også er handlinger som vitner om kreativitet. At de indre visuelle hendelsene er en form for kreativ utfoldelse det også.
Selv vil jeg påstå at ingenting er feil her. Fordi kreativitet er en naturlig del av oss, er det ikke alle som tenker så mye over hva de faktisk foretar seg innen det feltet. Selv det å sette sammen dagens antrekk før en går på jobb er jo en kreativ handling.

Noen av oss tar det simpelthen bare lenger enn alle. Noen av oss har behov for å skape noe mer, enten vi gjør det på den ene eller den andre måten. Det blir en del av identiteten vår, en knagg vi kan henge personligheten vår på, og et stempel vi ikke er redd for å vise frem.
Jeg hører til den gruppen. Jeg er en sånn som bare MÅ, og som virkelig nyter å la hendene og sinnet jobbe for å skape noe. Evnen til å kunne sette til livs det jeg først ser for meg mentalt, er ikke like mye tilstede i alle kategorier av kunst og håndarbeid, men så lenge interessen er tilstede blir det aldri feil heller.
Så lenge interessen, og den riktige intensjonen er tilstede så kan man bli riktig flink!
Det gjelder å først finne èn kanal hvor man kan få utslipp for det som kanskje hoper seg opp innvendig over tid.

Hope seg opp, ja.... Da jeg var liten var dette et stort problem. Jeg har vært kreativ så leng ejeg kan huske, men som barn var ikke dette alltid like enkelt. Hodet var fullt av mer eller mindre geniale idèer... Det eneste problemet var at alle kom samtidig. Jeg fikk akutt ønske om å skrive et dikt, en novelle, en sang.... Male et bilde, eller kanskje tegne et, eller kanskje perle litt? Strikke, eller sy noe?
ALT kom samtidig, og det stokket seg, og jeg fikk ikke ut noe. Det ble en slags kreativ forstoppelse, og det beste mentale bildet jeg har på det er et forsøk på å stappe en tenninsball gjennom en kjøkkentrakt.

Slikt kan man fort bli deprimert av. Og frustrert. Og sinna.

Som voksen, er dette mye lettere. Ikke bare har man større og lettere tilgang på utstyr man trenger. Men man har liksom lært seg inn evnen til å sortere. Det er lettere å følge linjen fra tanke til produkt uten å spore av mer enn man kan takle.

Jeg liker å være en sånn person. Jeg liker å mestre noe som betyr så mye for meg, og jeg liker å henge på den knaggen. Det er ikke noen byrde lenger nå, det er en gave.

God søndag:)