Tre skritt frem, to tilbake...

Ofte er det slik det føles når man skal sitte og designe ting. Av alle idèene man får i hodet er det slettes ikke alle som virker slik man hadde tenkt, og som regel vet man ikke det før man har prøvd å strikke det. 

Noen ganger gir man det opp ganske fort fordi man ser at det bare ikke fungerer, andre ganger går det annerledes. Her i gården kan jeg dele opp i 5 moduser:

1. Ser meget fort at idèer ikke virker, reer opp, og forkaster idèen umiddelbart.

2. Ser etter noen timer at dette ikke helt går veien, rekker opp, og forkaster idèen.

3. Strikker helt ferdig, og gidder nærmest ikke feste trådene før plagget går rett i søpla.

4. Strikker, rekker opp/retter, strikker, rekker opp/retter, og gir seg ikke før det er perfekt, fordi idèen i seg selv er suveren.

5. Treffer blink umiddelbart, og strikker av hjertets lyst til den bitre slutt.

Likevel.... I løpet av prosessen hos de to siste så er det stadig tidspunkt hvor man tviler. Og de tidspunktene kommer ikke så rent skjelden heller. Spesielt om man strikker noe som vil komme til å trenge blokking etterpå. Det ser ikke nødvendigvis perfekt ut under utvikling. 

En annen ting er ofte det at i det designet er ferdig, blokket, og avbildet, så blir jeg sittende å klø meg i hodet....For HVORDAN skal man greie å forklare fremgangsmåten enkelt og greit i en oppskrift??? Og det er virkelig en utfordring!! For meg som har designet og strikket plagget vil jo alt ligge både enkelt, og selvfølgelig, men det er jo ikke sikkert det gjør det for alle. 

Jeg ser meg blind på det hele, og må legge det bort en stund. 

Nei det er ikke lett bestandig. Så hvorfor gjør man det? 

JO! - fordi man elsker hobbyen sin, kreativiteten sin, og skapergleden. Man er stolt av hva man greier å utrette, og vil dele det med så mange som mulig. Man har så stor glede av sin egen glød og kunnskap, at man så inderlig vil at andre skal få oppleve det samme.