Et glassaktig blikk som stirrer
Bortgjemte tårer, og tanker som pirrer
En skjelvende hånd rakt ut i mørket
Trukket tilbake når tårene tørket

Hvite føtter trukket opp
De kan ikke snakke, kan ikke si stopp
Uklare tanker som rømmer sin vei
Umulig å fange før de går lei

Et hull i sjela, som ikke forsvinner
Flakkende bilder av mennesker og minner
Ensom, redd og maktesløs
Nuppete, melkehvit hud som frøs

Ingen kan høre hennes hjerte gråte
Ingen kan løse hennes gåte
Hvorfor det ble slik kan ingen vite
Men en klem hadde hjulpet aldri så lite....